Leksvik indremisjon – 60 år!
I juni 1887 blev Leksvik indremisjonsforening stiftet med 28 medlemmer. Det første styre besto av: sokneprest Møller (form.), klokker Strand (viseform.) og lærer L. K. Moholdt (kass.). Allerede i 1888 fraflyttet soknepr. Møller bygden, og klokker Strand blev formann.
Det første årsmøte holdtes 12.aug.1888. Det første virkeårs inntekter var kr 53,75. Den første re… taler (emissær) het J. Sandstad. I begynnelsen av 1888 virket og emissærene Ole Mikkelsen og Lars Eide her i tils. 7 uker.
Indremisjonsforeningens formål finnes i de love (statuter), som det første styre avfattet. Dets 2 første §§ lyder så:
§1 Foreningen har til Formaal paa Guds Ords Grund overensstemmende med vor lutherske Bekjendelse og i Tilslutning til det kirkelige Embede at virke for Guds Riges Fremme inden Menigheden.
§2 Dette Formaal søger Foreningen at opnaa ved:
a, At virke for Afholdelse af Bibellæsninger og Opbyggelser samt for Husbesøg – særlig hos gamle og hjælpeløse – ved dertil skikkede Kræfter, om hvis luthersk-kirkelige Standpunkt og kristelige Liv der ikke næres Tvivl;
b, at udbrede gode, med den lutherske Bekjendelse stemmende, Bøger og i Særdeleshed de hellige Skrifter;
c, at afholde Foredrag over kristelige og kirkelige Spørgsmaal, hvorunder tillige Tidens ukristelige Strømninger belyses og modarbeides;
d, at virke for Husandagtens Fremme;
e, at opmuntre til Sammenkomster i mindre Kredse til Bøn, Sang, Læsning af den hellige Skrift, Postillelæsning og opbyggelig Samtale;
f, at virke for frivillig kirkelig Fattig- og Sygepleie;
g, at arbeide blant Ungdommen ved Oprettelse af Søndagsskoler og Ynglingeforeninger under ældre og erfarne Kristnes Veiledning og Styrelse.
Fra høsten 1889 sees sokneprest L. J. Wormdahl å være innvalgt i styret som viseformann, mens klokker Strand fortsatte som formann.
I 1892 tok styret fatt på arbeidet med å bygge et forsamlingshus (bedehus). Så vidt sees av forhandlingsboken, var alt huset reist i løpet av sommeren og høsten samme år, så det første møte i huset ble holdt søndag 20.nov 1892. Det var emissær Lars Eide, som holdt det møtet, og huset var fylt til trengsel.
I mai 1894 ble love for huset vedtatt. Etter disse har huset sitt eget styre og sitt eget regnskap. Indremisjonsforeningens styre fungerer nu som husets styre.
Tomt til huset ble gitt gratis av gbr. Karl Kopreitan. Kontrakt ble opprettet 22.febr 1893. Etter denne må huset kun benyttes til samme formål som indremisjonens love fastsetter. I denne byggetiden fungerte som styre: H. Strand, L. J. Wormdahl, O. Aalberg, L. K. Moholdt og A. E. Winge.
I tiden 1892 og nærmeste år utover gikk der en større åndelig vekkelse over bygden, og ennu lever vel en del kvinner og menn, som rekner denne tid som sin åndelige gjennombruddstid, Av menn som virket her da, utenom stedets egne krefter, nevnes: emissær Lars Eide, sekretær H. Svebak, emissær S. A…. og en del flere.
Omkring hundreårsskiftet og nærmeste tid utover virket emissærene Peder Tandvik, Jon Holten, Hermundsli og A….stad her. Senere har så emissærer fra Trøndelag indremisjonskrets virket her omtrent hvert år i kortere eller lengre tid. Vi undlater her å nevne navn.
Som formann for foreningen stod klokker Strand fra dens stiftelse i 1887 til januar 1922 (død 9/1-22). Dette var i alt 35 år, uten stans. Det var en lang arbeidsdag, og han var en tro tjener i indremisjonen. Han døde på sin post. Vi lyser fred over hans minne i dag på foreningens 60-årsdag!
Senere fra 1922 til nu, det vil sige i 25 år, har følgende stått som formenn:
Her bemerkes, at Trøndelag krets innførte den regel, at ingen måtte stå lengre enn 3 år ad gangen i trekk. Dette for at nye krefter kunne få høve til å være med. Dog er denne regel delvis brudt her i denne foreningen.
Etter Strand kom kirkes. Edv. Grande som formann i tils. 4 år, så Lars Tronstad i tils. 13 år, soknepr. Hesselberg i 4 år og O. Skaalvik i 3 år, og nu frk. Anette Aalberg i 1 år og begynt på det andre året.
Som kasserer har følgende fungert: Først lærer L. K. Moholdt i mange år, og senere sees handelsmann Hegli som kasserer. Holger Sve var foreningens kasserer i mange år, og etter hans død i 1927, fungerte sønnen lærer Nils Sve som kasserer en del år. Holger Grande var kasserer fra 1931 til og med 1940, altså i ca 9 år. De siste årene har disse vært kasserere: fru Gudrun Melvold i 3 år og frk. Anette Aalberg i 2 år, og nu er handelsmann Arthur Svendsen foreningens kasserer.
Medlemsantallet begynte som før nevnt i 1887 med 28, og steg i 1888 til 47 og i 1889 til 60. Ved 10-årets utløp var medlemstallet 65. Senere sees medlemsfortegnelsen å være revidert i 1934. Da var det 87 medlemmer, visstnok det største tallet i disse 60 år. For tiden er det 71 medlemmer i foreningen. Der betales ingen kontingent.
Innen foreningen er der 2 arbeidende kvinneforeninger. Disse arrangerer en årlig basar. Den holdes hvert år tredje påskedag. De to kv. foren. går sammen om den basaren. Dens utbytte deles så av styret til forskjellige formål. Som eks. kan nevnes basarutbyttet i 1945. Det var nok det største i foreningens virketid, kr 1039,-. Dertil kom kirkeofferet 1.pinsedag, kr 276,-. Indremisjonen har sin faste offerdag i kirken. Menighetsrådet har fastsatt det. Av forhandlingsboken refereres her, hvorledes disse to beløp på tils. ca 1300 kr ble fordelt. (Les det, 15/6 -45).
Kvinneforeningene, som nevnt ovenfor, deler ut av sine bøssepenger (kollekter på møtene) til fattige til jul, sender bidrag til Innherad barneheim og bidrag til Trøndelag indremisjonskrets.
Forsamlingshuset, som vi nevnte ovenfor, og som i år er 55 år gammelt, leies ut til møter, fester og basarer som andre organisasjoner holder. Det er foreningen for hedningemisjonen, avholdslagene mfl. og Mannskoret. Mannskoret har vært og er til god støtte, når det gjelder husets vedlikehold. Som eks. anskaffelsen av de nye ovne i fjor, likeså maling av gulvene.
Skal vi så til slutt stanse ved indremisjonens stilling nu, får vi vel sige, at den arbeider tungt her i bygden. Som eks. kan nevnes at årsmøter som burde samle mest av sine medlemmer, er vanligvis besøkt av en 10-12. Der er f.tiden 71 medlemmer skrevet. De få søndagsmøter, som holdes, når soknepresten er i annekset, har vanligvis vært besøkt av en opptil 10-15 stykker. Men her må nok vi, som f.t. står som ledere, ta den største skyld for dårlig frammøte. Vår tids mennesker er så opptatt. Det ene nødvendige må heller utsettes. Men Jesus sa ikke det. Han sa: «Søk først Guds rike». Det er liksom Jesus er blitt avleggs nu i vår tid. Men det skal alle, og folket i Leksvik, vite, at den, som ikke søker Jesus her i tiden og helst, helt fra ungdommen av, han kan risikere å bli stående utenfor, når Jesus kommer for å hente oss ut av verden, enten det blir i døden eller dommen. Da gjelder ikke det å komme med undskyldninger eller utflukter, eller å skylde på de andre, men hver skal svare for sig. Gud er nådig, er kjærlighet; men denne nådetid og denne kjærlighet tar slutt. Det skal du vite, du menneske, som er så opptatt og som finner at Gud og kristendom er avleggs.
Gud hjelper oss alle å søke Gud, mens nådetiden varer, og mens vi har krefter til å gjøre noget for Guds rikes sak i verden! Vi skal være lys og salt i verden, men når lyset slukner og saltet mister sin kraft, hvad da? Vi kan få oppleve, at Gud flytter lysestaken, Guds ord, bort fra oss og til et folk som bærer frukter. Vi gjør Brorsons ord til våre:
«Akk Fader, la ditt ord, din Aand, dog rett få overhånd, og se hvor full din urtegård av torn og tistel står! Din vekst du har vel her, men akk, hvor tynn den er; hvor lite er dog kraften kjent, av ord og sakrament. O Jesus, Jesus, kom dog snart, og se din vingårds art! Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann? Hvad hjelper det vi vet, du døden for oss led, når vi ei står mot Satans verk, i troen frisk og sterk? O Hellig Aand, til dig, vår skatt, vi sukker dag og natt. Kom, giv oss samme lys og kraft, som fedrene har hatt. Da kristendommen stod, som tre med sterkest rot, med frukt som purpur og som sne - O Herre, la det skje!»
I styret for Leksvik indremisjon,
Leksvik den 6.juli 1947
Anette Aalberg, - Ole Skaalvik,
Gudrun Melvold, - Bernh. Olsen
Lorents Lerstad.
Avskrift mars 2018. Knut Kruken